Lille Lenes Scene

Verden sett med mine barneøyne

RSS 2.0

Utprøving med sjokkartet resultat

Hender det seg at du er veldig nysgjerrig på noe? At du ser, hører eller føler noe og lurer veldig på hva det er?

Sånn hadde jeg det en gang med ei flaske som tilhørte pappa. Den sto under skrivebordet i stua.

Det var noe rart med den flaska.
For det første var det uvanlig at det sto ei flaske akkurat der.
For det andre så den annerledes ut enn andre flasker: firkantet med rugler i glasset.
Men det rareste var at det så ut som det var vann i den. Inni var det nemlig helt blankt som vann.

Jeg lurte fælt på dette: Hvorfor i all verden hadde pappa vann i ei rar flaske under skrivebordet?

Kjempelenge, sikkert flere dager, gikk jeg rundt og lurte. Kastet lange blikk på flaska.
Den hadde en tegning av en hane, og det sto skrevet noe på flaska, men jeg kan jo ikke lese, så det hjalp ikke det fnugg.

Til slutt var det umulig å vente lenger: Jeg MÅTTE finne ut om det virkelig var vann i den flaska.

Smake på det selv? Å nei, det var for risikabelt. (Jeg hadde den rare følelsen i magen som jeg har skrevet om før. Den som forteller at det er best å være forsiktig.)

Spørre mamma eller pappa? Nei, det ble for kjedelig.

Her måtte det et eksperiment til!

Og hvem er selvskreven forsøkskanin når det er et eksperiment på gang?
Lillesøster, så klart. Du skjønner sikkert at det er et naturlig og fornuftig valg.

Da dette skjedde, var lillesøster så liten at hun ikke hadde lært å protestere ennå når jeg trengte hennes assistanse. Tror hun var mindre enn to år.

Jeg dro lillesøster bort til skrivebordet.
Kunne mamma se oss? Nei, hun var på kjøkkenet. Bra. Perfekt timing.
Nå gjaldt det å være rask.

Med bankende hjerte grep jeg flaska. Klarte å skru av korken. Supert!
Fort satte jeg tuten for munnen til lillesøster og helte mens jeg sa med myndig stemme: «Drikk. Det er bare VANN. DRIKK!»

Lillesøster gulpet lydig i seg en stor slurk.
Jeg holdt pusten og så på henne med vidåpne øyne.

Da skjedde det.

Munnen til lillesøster ble til et rundt, svart hull som gispet etter luft.
Så satte hun i et VRÆÆÆL!
Fyttikatta som jeg skvatt. Stiv av skrekk så jeg lillesøster storme av sted bortover stuegulvet som en lubben liten sputnik.

I huset vårt var det sånn at man kunne lage seg en runde mellom stua, gangen og kjøkkenet. Den valgte lillesøster.
Hun løp runden mens hun hylte: «ÆSJ! ÆSJ! ÆSJ!»

Mamma kom styrtende fra kjøkkenet. Hun ble sikkert like forskrekket som meg.
Det siste jeg husker fra eksperimentet er bildet av lillesøster som løper hysterisk rundt i huset, mens mamma løper etter med et glass vann og prøver å få henne til å stoppe opp og drikke.

Konklusjon: Det var ikke vann i den flaska likevel.
Akkurat som magefølelsen min ante.

AHG forteller meg at flaska inneholdt noe som heter «gin», og at det er fryktelig sterkt for små barn.  Ja, det var tydelig! Jammen bra at jeg slapp å smake på det selv.

Må innrømme at jeg har litt dårlig samvittighet.
Jeg lurte lillesøster. Hadde jo en mistanke om at det ikke var vann.
Synes litt synd på lillesøster som måtte gjennom det æsje-sjokket. Heldigvis ble hun normal igjen da hun fikk i seg vannet mamma kom med.

Lille Lene leker coach:

  • Hva har du prøvd ut som du ble overrasket over?
  • Hvordan reagerte du da det overraskende skjedde?
  • Hvilke følger fikk det hele?

Categories: Uncategorized Tags: , ,

ahg


Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

OBS! Spambeskyttelse: du må løse følgende regnestykke før du sender kommentaren: *

Søk

Lille Lenes Scene


Her er det stemmen til mitt indre barn som får utfolde seg.
Rett på sak og med glimt i øyet.
Kos deg!
Hilsen Anne Helene Grøntoft