Lille Lenes Scene

Voksne Anne Helene (AHG) har noen påfunn innimellom, og da henger jeg med (har jo ikke noe annet valg).

Nå har hun begynt på noe som heter meditasjonsgruppe. Det foregår slik at noen voksne samles med jevne mellomrom og i grunnen gjør ingen ting. Bortsett fra å sitte stille på rumpa.

Først prater de litt, og det liker jeg, for jeg er veldig nysgjerrig på hvem disse andre menneskene er. Alle har noe spesielt ved seg som jeg gjerne skulle vite mer om.

AHG lar meg stille noen spørsmål. Men ikke for direkte og nærgående, jeg må nemlig være passe høflig. Som er et annet ord for kjedelig. Sukk.

Jeg får også lov til å spøke litt. Når voksne har alvorlige ansikter uten at jeg synes det er noen grunn til det, får jeg ekstra lyst til å tulle og tøyse. Bare for å erte dem litt.
Men også her bremser AHG. Det er nemlig ikke alle som liker spøkingen min. Hvorfor ikke? Jeg synes jeg er veldig morsom, jeg! Sukk.

Nok om det. Når alle er klare, setter de seg i en ring med levende lys i midten.
En av dem leder meditasjonen og forteller kort hva som skal skje, og hensikten med å meditere sammen.

Så begynner meditasjonen. Alle sitter musestille og kniper igjen øynene.

Jeg får lyst til å smugtitte, men AHG vil ha øynene lukket.

Så får jeg ha ørene på stilk i stedet.
Noen puster ganske høyt. Hvorfor det, tro?
Det går i en dør utenfor. Hvem er det, tro ? Hva skal de?
Og her må jeg sitte spikret fast uten å kunne finne ut noen ting. Sukk.

Kanskje jeg skal høre på han som leder meditasjonen i stedet.
Han snakker om å puste inn i hjertet og la ting få være i lyset som finnes der.
Hm. Det var rart. Når jeg tenker på lys i hjertet, kan jeg faktisk se det og føle det. Kult!
Kanskje det er hun dronningdamen i hjertet til AHG som slår på lyset?

Så sier veilederen at vi skal utvide oppmerksomheten utover og utover.
Til slutt er vi på en måte i hele universet. Der er det kjempestort! Og det kryr av stjerner og planeter. Noen steder er det så mange av dem at de lager tåke.

Jeg tenker at nå som jeg er i universet, kan jeg jo fly. Det er gøy!
Jeg er Super-Lene! Med armene strukket ut foran meg, flagrende kappe og rød «L» på brystet suser jeg gjennom verdensrommet.
Svisj, vrooom! Jeg legger meg på. Gjør elegante looper og kjappe svinger. Det går unna i rasende fart. Unna vei, her kommer jeg!

Det er deilig, befriende, berusende.
Hele meg bobler av fryd. Juhuuu!

«Så kan du komme tilbake til rommet. Bevege fingre og tær. Strekke deg litt. Og åpne øynene igjen når du er klar for det.»

Å. Meditasjonen er visst slutt allerede.
Ja, ja. Gøy så lenge det varte.

AHG har tenkt på andre ting som lys og fred i verden og slikt.
Ikke noe feil med det, så lenge jeg kan ha det gøy i verdensrommet.
Vi er begge avslappet og glade etterpå.

Gleder meg til neste gruppemeditasjon. Da har jeg tenkt meg på flytur igjen!

Lille Lene leker coach:

• Hva slags forhold har du til å meditere?
• Har DU vært på flytur i verdensrommet?
• Hva er den deiligste følelsen du vet?

Har veldig lyst til å høre hva du synes. Skriv litt i kommentarfeltet under, da vel!

ahg