Lille Lenes Scene

Voksne Anne Helene (AHG) sier at hun ikke er noe konkurransemenneske. Hun innrømmer at hun har konkurranseinstinkt, men hun mener at hun ikke liker å konkurrere. Samarbeid er mye morsommere.

Tenk det. Nå skal jeg ta henne litt. Det er bare tull at hun ikke er opptatt av konkurranse. Jeg vet nemlig en hemmelighet (det er fordelen med å bo på innsiden av AHG – hun kan ikke skjule noe for meg), og det er at AHG synes det er helt fint å konkurrere hvis hun bare er sikker på å vinne! Det med at hun ikke er noe konkurransemenneske, er kun en dårlig unnskyldning for at hun ikke liker å tape, det er jeg sikker på. I hvert fall liker ikke JEG å tape, jeg liker å vinne!

AHG har en sprek venninne som driver og løper konkurranser. Sånne der det er med tusenvis av mennesker, og alle har nummer på brystet. De står som digre saueflokker og tripper bak en startstrek, og så løper de av sted når startskuddet går. Venninnen til AHG har løpt halvmaraton mange ganger, og hun prøver å få med AHG. Hun har ikke lyktes. AHG blir blodfattig bare ved tanken på å presse seg gjennom 21 km.

Men nå skjønner du, vil venninnen ha med AHG på 10 km i Oslo Maraton, og da kan ikke AHG lenger unnskylde seg med at det er for langt. Hun kan godt løpe 10 km. Jeg blir gjerne med, for jeg elsker å vinne over andre!

Venninnen sier at hun ikke har trent så mye i det siste, og at hun bare skal være med for moro skyld. Hvis AHG ikke var noe konkurransemenneske, ville hun bare trukket på skuldrene av dette. Men neida, AHG tenker i smug at venninnen sikkert er i bedre form enn hun vil ha det til, og hun lurer på hvordan hun selv kan spisse formen fram mot løpet. Hun har blitt opptatt av å få trent nok, og hun har begynt å løpe fortere. I går sprang hun av sted så tunga hang som et slips til slutt. I dag har hun kjøpt nye joggesko.

Ikke noe konkurransemenneske, kyss meg bak! Når AHG spiller ludo med familien sin, blir hun pottesur hvis hun taper. (Eller kanskje det er JEG som blir sur? Spiller ingen rolle.) Skal vedde på at AHG kommer til å vokte på venninnen sin som en smed under Oslo Maraton. Jeg kan kjenne at hun har sommerfugler i magen allerede.

Det har jeg også. Jeg innrømmer glatt at jeg liker å konkurrere, og jeg skal gjerne være med og slå venninnen ned i støvlene!

ahg