Lille Lenes Scene

For ikke så lenge siden var jeg med voksne Anne Helene (AHG) på lunsj på en kafé i Oslo. Hun skulle treffe to menn som heter Jarle og Rune (se på Runes kule blogg!).
Vet du, de er gift! Jeg trodde at det bare var damer og menner som giftet seg, men sånn er det altså ikke. AHG forteller meg at damer også kan være kjærester og gifte seg.
Hm, det er egentlig ganske lurt, for da får jo alle sammen mange flere å velge mellom!

Når det er noe som er annerledes enn det som er mest vanlig, blir jeg veldig nysgjerrig. For eksempel lurer jeg på om de koser og kysser sånn som manne- og damekjærester gjør, om de leier hverandre, og om de ligger i samme seng om natten sånn som mamma og pappa. Tipper de gjør det, men jeg lurer likevel.

Jeg kikket på Jarle og Rune og syntes de så ganske kule ut. Faktisk liknet de litt på hverandre. Det var noe godt i lufta mellom dem, akkurat som de hørte sammen. Da passer det jo fint at de er gift.

Og så har de et barn som de tok med seg i ei veske. Barnet lå og sov nedi veska, med glidelåsen igjen, mens vi pratet. Jeg kikket forventningsfullt på veska og håpet at barnet skulle våkne så jeg fikk se det, men det var helt stille.

Det var morsomt å prate med Jarle og Rune. De er ikke sånn som tar på seg alvorlige voksenfjes og snakker om kjedelige saker med flate stemmer. Begge fortalte om mange spennende ting, mens de brukte hele kroppen, og det lyste av ansiktene og øynene deres. Det var levende med mange farger og toner, og da er jeg helt med! Jeg ble ganske oppslukt og kjente at jeg følte meg levende, jeg også.

Dessuten ble jeg veldig smigret, for de snakket om hvor godt de liker bloggen min. Og at hjemmesiden til AHG, som er så ryddig og ordentlig at det ikke finnes et eneste støvkorn på den, blir veldig forskjellig. De heiet på meg, og jeg gliste fornøyd.
Du må nok bare leve med at jeg har kommet for å bli, AHG!

Det var en spennende ting til også, og det er at Jarle har skrevet en bok om hvordan han klarte å slanke seg mange, mange kilo og få det mye bedre enn før. Han forteller masse om seg selv i boken, og den høres like levende ut som Jarle er som person. Både AHG og jeg fikk skikkelig lyst til å lese boken. Den skal snart gis ut, og vi tror den blir kjempebra!

Til slutt kom rosinen i pølsa: Barnet våknet nedi veska. Jarle trakk til side glidelåsen, og der stakk det opp et lite hode med en nusselig sort snute, to bedårende øyne og to store ører. Et valpebarn! Lille Linka på åtte måneder og 2,1 kg. En ekte tsjekkisk rottehund.
Det er noe av det søteste jeg har sett. Hun var så blid og deilig, som en liten alv. Da hun slikket meg på hånden, ble jeg som fortryllet. Jeg fikk lyst til å kose med henne hele resten av dagen.

Men så måtte vi gå. Voksne har alltid ting de må gjøre. Vi ga hverandre en stor bamseklem og vinket ha det. Håper vi ses igjen!

ahg