Lille Lenes Scene

Verden sett med mine barneøyne

RSS 2.0

Dag 2: Det dummeste jeg har hørt på lenge

Hei!

Jeg går like gjerne rett på sak: Når voksne Anne Helene (AHG) har gitt meg mulighet til å «utfordre henne», så hvorfor ikke starte med noe av kremen:

AHG er redd for å dumme seg ut.

Har du hørt noe så dumt? Det betyr nemlig at jeg ikke kan få si rett ut det jeg mener. AHG må først legge hånden over munnen min og sensurere og tenke seg nøye om, slik at det som kommer ut virker fornuftig og innsiktsfullt. Ellers kan andre synes hun er dum. Tror hun. Og det ville jo være krise!

Hvorfor det? Jeg blir bare forvirra av slikt. Hvis jeg mener noe – eller lurer på noe, så er det vel en ærlig sak å bare si det som det er. Hvordan kan det være dumt? Nei, det skjønner jeg ikke. Jeg er jo bare den jeg er, og jeg er da ikke ordene mine!

Jeg er MEG, kort og godt. Og skal jeg være ærlig, så er jeg fornøyd med det og kan ikke tenke meg å være noe annet. Men sånn tenker visst ikke voksne, i hvert fall ikke AHG virker det som.

For eksempel så var AHG på et møte en gang. Der satt det noen voksne som skulle diskutere noen voksen-greier. Egentlig var det litt spennende saker, for det var noe nytt som hadde mange muligheter i seg, og det var første gang disse menneskene traff hverandre. Jeg ble ivrig og ville gjerne være med. Liker å treffe nye mennesker, og det kribler når det skjer noe!

Men vet du hva som skjedde? Alle tok på seg sånne alvorlige og stive ansikter som bare voksne kan få til. De begynte å snakke om hvor mye utdannelse de hadde, og brukte mange vanskelige ord for å si hva de mente. Ingen smilte, ingen hadde glimt i øyet. Munnene deres beveget seg bittelitt for å få ut ordene, ellers satt de ubevegelige som saltstøtter og skottet stjålent rundt på hverandre, akkurat som de sjekket ut om de ble oppfattet som alvorlige og flinke nok.

Fytti rakker’n! Noe så kunstig og dødt og … blæh! Jeg begynte å vri meg nedi magen til AHG: «Vil du virkelig være med på dette? Skal dere bare sitte og holde på sånn? Er det ingen som tør å være levende og ekte her? Er det ingen som tør å vise mer av seg selv?»
AHG flyttet urolig på seg på stolen og strammet munnen. Synes jeg kunne høre henne si HYSJ! til meg.

Ærlig talt, hvor dumme går det an å bli? Skal man være så redd for å virke dum at man skal ødelegge et møte som ellers kunne vært levende, spennende og morsomt?

Jeg ble så sinna at jeg sendte varme bølger oppover mot hodet til AHG. Hun fikk litt rødskjær i kinnene og på øreflippene. Jeg økte trykket der nede fra magen: «Si noe, da! Gjør noe!»
Til slutt plumpet AHG ut med følgende setning: «Jeg driter i om man har den ene eller den andre utdannelsen. Det jeg synes betyr noe, er at man får til noe som fungerer, noe som blir bra!» AHG ble både rød i toppen og svett i håndflatene da hun hadde sagt det.
De andre sperret opp øynene og så på henne et øyeblikk. Så fortsatte møtet i samme dur som før.

Jeg husker ikke noe særlig mer av møtet. Det eneste morsomme med det var at jeg fikk AHG til å si «driter i». Det var vel en passe dum ting å si, ikke sant? Hi-hi!

 

OFF

Categories: Uncategorized Tags: , ,

ahg


Søk

Lille Lenes Scene


Her er det stemmen til mitt indre barn som får utfolde seg.
Rett på sak og med glimt i øyet.
Kos deg!
Hilsen Anne Helene Grøntoft