Lille Lenes Scene

Tenk, voksne Anne Helene (AHG) har bestemt seg for at jeg skal få egen blogg. Det var på tide! Nå har jeg sittet i en mørk krok inni henne i evigheter, med bare noen korte øyeblikk innimellom der jeg får stikke nesa ut i lyset. Hadde nesten mistet håpet om at jeg noen sinne skulle få komme ordentlig på banen igjen.

Hvem jeg er? MEG, vel! Ok, da. Jeg er sånn som Anne Helene var da hun var liten. I hvert fall mye av tiden. Inntil det kom en ny Flinke Anne Helene som med årene gradvis tok over showet da hun begynte på skolen.
Det passet meg dårlig, for jeg liker å gjøre akkurat som jeg vil, og si akkurat hva jeg mener. Sånt driver ikke flinke piker med.

Men nå blir det andre boller. Nå er det min tur! AHG må innrømme at hun er litt engstelig for å slippe meg til, sånn fritt fram. Hun prøver nemlig å være så klok og forstandig, og når hun gjør det, så tenker hun nøye igjennom det hun skriver. Laaange tanker. Fram og tilbake, for og mot, pusse og flikke. Noe så kjedelig!

Nei, jeg sier bare rett ut sånn som jeg synes det er. AHG får tåle det. Hun snakker så fint om «å la seg utfordre». Det betyr at hun synes det er skummelt. (Pluss at det kiler litt i magen også, da). Så nå «utfordrer hun seg selv» til å la meg få denne bloggen og sette min stemme på trykk.
30 dager i strekk har hun lovet meg i første omgang.

Juhuuu, jeg er klar!

ahg