Lille Lenes Scene

Voksne Anne Helene (AHG) liker å gå på kurs. Jeg vet ikke hvor mange kurs jeg har vært med henne på. De fleste av dem har faktisk vært spennende, og da våkner jeg til. Jeg sørger for at AHG setter seg langt framme i lokalet, for det er jo morsomst å være tett på der det skjer! Og så får jeg henne til å komme med spontane kommentarer og spørre om forskjellige ting. Det er så gøy å være MED, å få snakke, lure på ting og prøve ut noe nytt!

For mange år siden lærte AHG om en bestemt modell for å beskrive de ulike delene av menneskets bevissthet. Veldig voksne ord, men det betyr visst forskjellige «stemmer» eller «personer» som finnes inni en person.

Det slo meg plutselig at JEG er en sånn bevissthets-greie inni AHG. Jeg er jo AHG sånn som hun var (mesteparten av tiden) da hun var liten. Og jeg kjenner godt til at det bor andre «stemmer» eller «personer» inni henne også. Noen av dem har det med å ta all oppmerksomhet vekk fra meg, og det liker jeg IKKE.

Men tilbake til denne modellen. Hvor passer jeg inn i den, tro?

Kurslederen lagde en tegning med tre rundinger som sto stablet oppå hverandre. Det så ut som en snømann.
I den øverste rundingen sto det «Overbevissthet: Høyere jeg».
I den midterste sto det «Dagsbevissthet: Voksent rasjonelt jeg».
I den nederste rundingen sto det «Underbevissthet». Denne rundingen var delt i to lag: øverst «Det sårede indre barnet» og nederst «Det frie indre barnet».

Nå skal jeg vise hvor flink jeg er til å finne ut av ting (analysere, som det heter på voksenspråk).
«Overbevissthet: Høyere jeg»: Jeg er ikke så veldig høy ennå (jeg har jo ikke begynt på skolen engang), så det er nok ikke der jeg passer inn (selv om det er morsomt å klatre høyt opp).
«Dagsbevissthet: Voksent rasjonelt jeg»: Rasjonelt, hva er det? Og voksen? Nei huff, det virker altfor kjedelig. Jeg tar ikke den.
«Underbevissthet: Det sårede indre barnet»: Det med barn passer bra. Men selv om jeg slår meg og må få plaster noen ganger, så har jeg ikke noe særlig med sår. Altså ikke den.
«Underbevissthet: Det frie indre barnet»: Barn, det stemmer. Fri – JA! Den liker jeg. Når jeg tenker meg om, tegnet kurslederen en skinnende sol akkurat der. Perfekt, det er meg. Jeg er full av glade solstråler og klar for alt det spennende som livet har å by på!

Så hvis jeg først skal plasseres i en av disse båsene, passer «det frie indre barnet» best for å beskrive hvem jeg er i AHG.

ahg