Lille Lenes Scene

Verden sett med mine barneøyne

RSS 2.0

Dag 9: Full rulle på Inspirator Forum

I går var jeg med voksne Anne Helene (AHG) på noe som heter Inspirator Forum. Som vanlig hadde jeg ikke noe valg, for jeg bor jo som kjent inni AHG.

Det var mange mennesker der, og da vi kom inn i salen, spilte de høy musikk som gjør at du får lyst til å vrikke på hele kroppen. Og det gjorde vi også! De som jobbet der, spratt opp på scenen, klappet i hendene og hoppet og danset. Vi som satt i salen reiste oss opp og klappet og danset med. Gøy! De sa at de gjorde det med vilje for at alle skulle bli i godt humør. Det så ut som det virket. Vi klappet og hoiet og smilte.

Det var litt forskjellige folk på scenen etter dansen. En som holdt på lenge, var Jon Schau. Vet du, han har vært død to ganger! Men så ble han levende igjen, og nå hopper han rundt på scenen og har som jobb å være morsom! Det synes jeg er skikkelig kult.
Jon fortalte og veivet med armer og bein i alle mulige retninger. Jeg tror han må ha blitt ekstra levende igjen etter at han sluttet med å være død. Alle som hørte på, lo godt og fikk en del å tenke på. Blant annet om en ape som sang Elvis, og om det å være.
Tenk om AHG kunne hatt en sånn jobb! Da hadde jeg vært klar som en strikk, klar til å ta hele showet!

Og så var det to menn som heter Tim Farish og Rick Salmon. De er opptatt av kommunikasjon, akkurat som AHG. «Words, Music and Dance» snakket de om. Det er engelsk. Jeg kan ikke engelsk, men AHG forstår det, og da går det liksom rett videre til meg på norsk gjennom hodet og kroppen. Veldig praktisk.
«Music», det er stemmen. De sa at hvis du vil bli respektert, så må du ikke ha for tynn stemme. Det fikser du ved å holde en finger på navlen og puste ned dit. Da blir stemmen dypere, og så vil folk høre på deg. Enkelt og supersmart!
Og så viste de noen bilder av forskjellige ansikter: glad, sint, trist osv. Ett av ansiktene hadde kledd på seg forakt. Det ødelegger visst forholdet mellom folk. Jeg vet ikke helt hva forakt er, men ansiktet så overlegent og uvennlig ut. Skjønner at det er greit å holde seg unna det hvis jeg skal være venner med noen.

Kvelden ble litt lang for meg, selv om jeg synes det var mye bra (jeg er jo ganske liten og trenger å sove). Hodet ble nesten for fullt, men jeg lærte hvordan jeg skal få AHG til å høre på meg, og det er jo gull verdt! Så nå holder jeg fingeren på navlen, trekker pusten godt ned i magen og sier til henne med dyp røst: «Jeg vil ha sjokolade!» (Hun har en liggende på et hemmelig sted i skapet, skjønner du.)
Tror du hun hører på meg?

 

OFF

Categories: Uncategorized Tags: , ,

ahg


Søk

Lille Lenes Scene


Her er det stemmen til mitt indre barn som får utfolde seg.
Rett på sak og med glimt i øyet.
Kos deg!
Hilsen Anne Helene Grøntoft