Lille Lenes Scene

Jeg må si at jeg er svært fornøyd med hvordan ting har utviklet seg for meg i det siste. Først fikk jeg denne bloggen (og det var ikke et minutt for tidlig!). Og i dag har jammen voksne Anne Helene (AHG) puttet meg ut på Facebook og gitt meg min egen side der. Med bilde av meg selv, fin regnbue og ballong i lufta. Det er nesten så jeg slår krøll på meg av fryd!

Tenk, nå kan jeg skrive på to forskjellige steder, og det blir lettere for folk å finne bloggen min. Alle driver jo med Facebook. Du kommer rett til Facebook-siden min hvis du klikker på «Følg meg på Facebook» i høyre marg. (AHG har sittet i evigheter i dag for å installere noe som heter plugins, slik at det går an å gjøre dette. Nå er hun helt utslitt i den stakkars hjernecellen sin, men veldig stolt over at hun har fått det til. Bra jobba, AHG!)

Jeg håper du trykker på «Liker»-knappen for Facebook-siden min. For da får du automatisk på veggen din det jeg legger ut. Er ikke det superkult? Knappen står i høyre marg nedenfor bildet mitt. Trykk med en gang, da vel 🙂

Det er bare en ting jeg lurer litt på. Jeg har hørt den yngste datteren til AHG klage høylytt mange ganger over at hun må vente til hun er 13 år med å få Facebook. Det er visst aldersgrensen. Datteren er innmari god til å mase, men AHG og mannen har stått imot. (De synes visst ikke så veldig synd på henne, for hun har noe som heter Skype og Instagram og iPad og er veldig opptatt med det.)
Spørsmålet mitt er: Hvorfor er AHG så streng mot datteren, men ikke mot meg? Jeg er jo ikke i nærheten av 13 år. Kommer aldri til å bli det, heller. Og likevel har jeg fått Facebook.

Er det sånn at politiet kan komme og hente meg og putte meg i fengsel hvis de oppdager at jeg har Facebook når jeg ikke har begynt på skolen engang? Huff, jeg vil ikke i fengsel, for der er det skumle tyver og sånt. AHG rister på hodet og beroliger meg. Puh, det var bra. Blir nesten litt redd når jeg tenker på de skumle tyvene.

Da er jo alt bare helt topp, og jeg kan kose meg i vei på Facebook. Juhuuu!

ahg