Lille Lenes Scene

Verden sett med mine barneøyne

RSS 2.0

Dag 20: Mitt liv med hund

Familien til voksne Anne Helene (AHG) har en hund som heter Xantos. Han er to og et halvt år gammel og kommer fra en hundefamilie som jeg tror må være veldig fisefin, for den heter «bichon havanais».

Xantos og jeg har flere ting felles. Begge er nysgjerrige, og vi liker at det skjer ting. Dessuten er begge glad i å snakke (han bjeffer, da), og vi vil helst ha mest mulig oppmerksomhet. Det siste tror jeg nesten at jeg er litt sjalu på.
Du skjønner, AHG er så opptatt av Xantos. Hun koser og nusser og duller med han hele tiden. (Jeg får ikke lov til å fortelle hvor han sover om natten!)

Hvorfor kan ikke AHG bruke mer tid på meg også? Da skulle jeg fått masse is og brus og sjokolade, og så hadde vi kjørt karusell og berg-og-dal-bane på Tusenfryd hver eneste dag (det er jo rett borti nabolaget). Og vi hadde vært på badestranden fra morgen til kveld hele sommeren.
Men nei da, AHG skal bare dulle med Xantos.

Da AHG var tenåring hadde familien hennes en hund som het Trixie. Hun var veldig søt og bjeffet enda mer enn Xantos. En dag bestemte AHG og noen venner at de ville se hva som skjedde hvis Trixie fikk alkohol. (Det er noe sterkt og ufyselig som voksne drikker, og så blir de dumme og rare.)
De fant en flaske med noe som heter «Martini Rosso» (æææsj!) og dynket innholdet på en brødskive med syltetøy som de skar opp i biter.

Trixie, som var et ordentlig matvrak og elsket søtsaker, slafset det i seg. AHG og vennene fniste og lo voldsomt, og jeg så på med store glugger innenfra AHG. Æsj, åssen orket Trixie å spise de fæle greiene? Det må være jordbærsyltetøyet som gjorde utslaget.
Etter en stund ble Trixie rød og blass i øynene, og de store fine ørene som ellers sto rett opp, skled ned på siden av hodet. Ungdommene holdt på å le seg ihjel.
Så tuslet Trixie litt ustøtt bort til kurven sin, krøllet seg sammen, og sovnet som en stein.
Det var den moroa.

Men nå har AHG blitt så prektig, atte. Hvis døtrene hennes hadde funnet på å gi Xantos alkohol, skal jeg love deg at det ville blitt månelyst!

Vet du forresten hva som er likheten med en hund?
Den «gjør» i begge ender.
Det er sånn man vet at det er en hund, enten den er kjempestor eller bitte liten, og enten den har masse pels eller er helt skallet: Det kommer bæsj ut i den ene enden og sier «voff» i den andre enden.

OFF

Categories: Uncategorized Tags: ,

ahg


Søk

Lille Lenes Scene


Her er det stemmen til mitt indre barn som får utfolde seg.
Rett på sak og med glimt i øyet.
Kos deg!
Hilsen Anne Helene Grøntoft