Lille Lenes Scene

Det hadde vært deilig om jeg var den eneste som bodde inni voksne Anne Helene (AHG). Da kunne jeg bestemme alt!

Men sånn er det dessverre ikke. Jeg må dele plassen med flere andre i tillegg til AHG. Det er særlig to som jeg synes er brysomme: Redde Lene og Flinke AH. De liker hverandre godt og samarbeider gjerne. Hvis de tar over showet, blir det ikke mye moro igjen, skal jeg love deg!

Redde Lene fantes nesten ikke i begynnelsen. Men så skjedde det noe da jeg var to år, som gjorde at hun plutselig ble mye større. Det var sånn at lillesøsteren min fikk hodet sitt under vann, og de voksne oppdaget det ikke før etter en stund. Da ble de veldig redde og sinte, for lillesøsteren min kunne druknet, og de mente at det var min skyld. De hadde nemlig sagt at jeg måtte passe på henne. Jeg visste ikke hva det var å drukne, og skjønte ingen ting.

Jeg ble så skrekkslagen og forvirret at det var som om jeg delte meg i to. Ut av meg spratt Redde Lene. Hun hadde store kulerunde øyne, var kritthvit i ansiktet, og inni henne satt det fast et stumt, skingrende skrik.

Huff, det var nesten nifst å se på Redde Lene. Å føle henne var enda verre. Etter en stund fikk jeg presset henne bak meg sånn at hun ikke vistes utenpå.
Neste dag klarte jeg å virke helt vanlig igjen. De voksne, som hadde fått dårlig samvittighet for kjeftingen sin og ville trøste meg, tenkte at det var visst ikke nødvendig likevel, så de droppet det. (Jeg vet dette nå, for AHG har snakket med dem om det etter at hun ble voksen.)

Selv om jeg hadde klart å gjøre Redde Lene usynlig, ble hun ikke mindre. Nei da, nå ville plutselig HUN bestemme stadig vekk. Det var uvant. Hun klarte å få tak på meg rett som det var. Hun sa til meg at jeg måtte være forsiktig slik at jeg ikke gjorde noen feil, for det kunne være farlig. Og så var hun veldig opptatt av å rydde.

En gang var jeg på besøk hos Bettis (morfar), som jeg var veldig glad i. Han sovnet på sofaen en stund. Redde Lene benyttet anledningen og sa til meg at jeg måtte samle sammen alle tingene jeg kunne få tak i, og stable dem pent oppover trappa til 2. etasje. Hun tvang meg!
Da Bettis våknet, var trappa stappfull av pynteting, blomsterpotter, aviser og mye rart. Stua så ganske naken ut.
Vanligvis syntes Bettis at alt jeg gjorde var fint, men nå ringte han til mamma og sa: «Kom og hent den ungen din!» Sånn hadde aldri mamma hørt han snakke om meg før. (Mamma sier at Bettis pleide å skjemme meg bort etter noter.)

Som du sikkert skjønner: Redde Lene er en pest og en plage når hun overtar.

Det ble ikke bedre da Anne Helene begynte på skolen. Da sa nemlig pappa: «Lekser først og lek etterpå.» Det fikk jeg helt kålmark av, men Redde Lene sugde det til seg.
Og så begynte det å vokse fram enda ei jente: Flinke AH. Jeg tror kanskje hun var en knoppskyting av Redde Lene. I hvert fall er de gode venner og forstår hverandre veldig godt. Du kan ikke tro hvor mye plass de to har tatt inni AHG opp gjennom årene!

Når jeg tenker på det, blir jeg ganske sur, for det betyr at det har blitt mindre plass til meg. Jeg får lyst til å være rampete, trassig og bråkete og skremme dem så fælt at de løper sin vei og aldri kommer tilbake! Men det har jeg ikke fått til ennå.

Æsj, dette ble for mye grå surmelk på en gang. Jeg liker jo farger, futt og fart!
Blås i Redde Lene og Flinke AH for nå. Jeg har andre spennende ting å ta meg til!

ahg